Kjære New York Mets: Du suger og må endre deg NÅ

Kjære onkel Steve,

New York Metropolitans er tapere. Historisk sett gigantiske tapere, og det mener jeg. Det tok et bokstavelig mirakel i 1969 for at vi skulle komme tilbake og klare sluttspillet, og så vinne World Series. Å gå fra ny franchise i 1962 til mesterskap på syv år er en ganske imponerende bragd (den gang overgått av Florida Marlins, men uansett). Vi tapte den andre ringen i 1973, men det er greit, vi var innstilt på en stor fremtid. Så ingenting på mer enn et tiår.

Da vant vi et av de mest talentfulle lagene i 1986, takket være en usannsynlig feil fra Bill Buckner. Takk for det, men vi burde vunnet mer med Doc og Daryl, men narkotika kom i veien for det. Æsj. Så et tiår til med tap. Jeg ble født i 1991, og har ennå ikke opplevd gleden og spenningen ved å vinne alt. Vi kom nær, men aldri en gang har jeg trodd at vi skulle vinne disse World Series-opptredenene i 2000 og 2015. Jeg visste at vi ville tape, det var bare et spørsmål om tid.

Sesongen 2006 og 2015-sesongen var virkelig knusende. Det virket som skjebnen å krasje og brenne. David Wright var min favoritt Met, kanskje fortsatt, men det var ikke karrieren han skulle hatt, og disse løpene var tragiske og forbannet. Jeg tåler det, jeg roter til Islanders og Jets and Knicks.

Men dette var vårt år. Dette var første gang jeg så magien. Det føltes spesielt. Vi ble kvitt Noah Syndergaard, Marcus Stroman og Javier Baez. Gikk fornuftig antar jeg, kunne ha brukt dem, men også måtte betale dem, jeg skjønner det. Vi byttet mye for All-Star shortstop Francisco Lindor, og har en hjemmedyrket All-Star slugger med Pete Alonso. Vi byttet for Edwin Diaz, som snudde til det nærmere Seattle burde ha holdt hele tiden. Vi hadde den beste pitcheren i baseball, Jacob deGrom. Ting så opp! Bassitt, Carrasco, Walker, signerer Mad Max Scherzer! Buck Showalter som den freaking manager!!

Feil. Alt sammen for intet. Hver avgjørelse var rett og slett feil, og vi var alt for blinde til å se det. Det var alt for intet, og spillplanen var feil fra begynnelsen. Max var en eldre, ofte skadet pitcher da vi signerte ham, og hans beste dager var bak ham. Burde ikke ha gjort det. Jacob deGrom falt også fra hverandre foran øynene våre, og han blir ikke yngre eller friskere. Han er en fot utenfor døren og pakker kofferten for en massiv lønnsslipp i Atlanta, jeg kan allerede se det nå. Kvalmelig.

Showalter er fantastisk, men har aldri vært på en World Series. Skulle ha gjettet at vi ikke ville gå med noen som aldri har fått et lag til å gå dit selv. Vi støttet feil hester, og la bare til tapere. GM, taper. Å ikke få de andre hotte gratisagentene (Freeman, Springer, Soto, etc.) var utilgivelig. Hvordan har det seg at Atlanta kan vinne World Series uten Ronald Acuna Jr. og så plutselig få Spencer Strider ut av ingenting? Det er fordi de vet hvordan de skal vinne, og er fryktløse, og unge og sultne, og bare ansetter vinnere.

Vi er ikke i stand til å gjøre akkurat det.

George C. Scott i filmen 'Patton' sa en gang berømt at Amerika elsker en vinner og ikke vil tolerere en taper. Han hadde ikke etterpåklokskapen til å forutse Vietnamkrigen, eller Irak-krigen, men den følelsen er det som driver profesjonell sport i dette landet. Det er ikke et prosessorientert system, det er et resultatbasert system, dessverre. Og vi er nødt til å tape. Etter å ha blitt feid i de tre viktigste kampene i hele sesongen, de vi MÅTTE for å vinne, klarte vi ikke å komme oss av matten etter det første slaget. Patetisk. Hele året i vasken. Jeg bryr meg ikke om det er den beste sesongen i gud vet hvor lenge, 100+ seire er meningsløst hvis du ikke vinner divisjonen og blir varm sent. Bli varm tidlig og avkjøl deg, du er så godt som død.

Bare spør Seattle Mariners hvordan rekorden for seire var, da de ikke kom så langt i sitt 'beste år noensinne.'

Vi burde ikke ha senket pengene våre i aldrende veterinærer, som er på baksiden av karrieren og ikke kan holde seg friske. Vi burde ha gått all in på noen som kan slå i clutch-øyeblikk som ikke heter Escobar eller Marte. Vi burde ha tatt opp våre beste utsikter til å spille tidligere, eller gitt opp gården for å gå all-in og vinne i år. Jeg hørte stadig om dette fantastiske, topp tre-prospektet hele året, denne catcher, i Soto-handelssamtaler. Send ham ut eller bruk ham! Catcher er en svak posisjon for oss! Dette er en no brainer, enten du er all in eller du er all out, velg en!!!

Nå. I stedet gjorde vi den mest viljesvake, engstelige blandingen av ingen av disse alternativene, og vi kan bli feid i wildcard-runden av San Diego Padres. Tuller du meg? De har mer talent enn oss, uten Tatis Jr., og de har ikke gjort noe, og nå er de plutselig verdensbeatere? GTFOH.

Så for å oppsummere ting, jeg hater deg Mets, dette var kanskje den mest skuffende kollapsen jeg noen gang har sett fra et team som skulle ha vært i en t-baneserie med Yankees senere i oktober, men de skrudde sammen og det gjorde vi også. og nå må vi se Dodgers - Astros igjen. Oppkastfremkallende ting.

Dere sprengte sjansen, dere idioter, og nå kommer Atlanta til å eie denne divisjonen i mange år framover, og vi har ingenting å vise til. Ikke et eneste banner, ingenting. Alle pengene er bortkastet, og vi går ned i rørene. Enten gjør ALT mulig for å vinne alt neste år, noe du ikke vil, ansett Theo Epstein som GM, noe du ikke kan, eller spreng det hele i luften og tank, noe du ikke er i stand til å gjøre riktig. Signer Aaron Judge i lavsesongen, få skikkelig startkaliber pitching som kan gå langt inn i november, og prøv igjen. For et syn å se, herregud. Eller bytt for Ohtani! Bare gjør det, selg noen billetter, hvem bryr seg. Jeg er ferdig.

Steve, du har mer penger enn gud. Bruk den, for Kristi skyld!

Signert,

En veldig forbanna Jared Russo