The Playboy Centerfold At Center Of Computer Science
De November 1972-utgaven av Playboy magazine er magasinets bestselgende utgave gjennom tidene. Dette er ikke på grunn av artiklene, men på grunn av spredningen av ett ikonisk bilde fra magasinet: bildet av midtfoldingsmodellen Lena Söderberg.

Det originale Lenna-testbildet fra USC Signal and Image Processing Institute. SIPI bildedatabase
Det originale bildet ble digitalisert av forskere ved University of Southern California Signal and Image Processing Institute ( UTDRAG ) i 1973. Alexander Sawchuk, assisterende professor i elektroteknikk, hans doktorgradsstudent og SIPI-labsjefen lette febrilsk etter et nytt bilde for en forskningsoppgave.
De hadde allerede brukt opp beholdningen av vanlige testbilder. Det var i dette øyeblikket – ifølge legenden – at en kollega gikk inn med novemberutgaven av Playboy fra 1972. Da han så knipen som undersøkelsene var i, rev han en 5,12 tommers stripe fra toppen av midtfolden og matet den til skanneren deres. Ettersom det hadde en oppløsning på 100 linjer per tomme, ble det resulterende bildet det perfekt beskjærte hode- og skulderbildet på 512 x 512 piksler.
Dette bildet har siden blitt mye brukt i bildebehandlingskretser. Det er fordi bildets natur gjør det mulig å teste et bredt spekter av bildebehandlingsalgoritmer.
Bildet inneholder en blanding av detaljer, farger, skyggelegging, fokus, teksturer, refleksjoner og flate områder som tillater testing av flere algoritmer. Disse algoritmene spenner fra kantdeteksjon til denoising og inkluderer til og med krymping av bildet ned til størrelsen på et menneskehår .
Pornografi i laboratoriet
Gitt herkomsten til bildet, er bruken ikke uten kontrovers. I en fersk artikkel i Washington Post , en student fra Thomas Jefferson High School for Science and Technology i USA, Maddie Zug, antydet at skolens bruk av bildet i informatikkkurset hennes var bevis på at skolens kultur urettferdig marginaliserer kvinner i et allerede mannsdominert fag.
Maddie er ikke den eneste som har tatt støt eller leter etter alternativer. I en 2013 papir av Deanna Needell og Rachel Ward, forfatterne fikk tillatelse fra agenten til Fabio Lanzoni å bruke den populære mannlige modellens likhet fremfor å bruke Lena.
Fabio testbilde
Forargelsen over Lena handler mindre om de iboende egenskapene til selve bildet, men snarere om bildets herkomst. Maddie hevdet at ved å bruke Lena-bildet, blir kvinner vendt bort fra informatikk.
Likevel så Needell og Ward, to kvinnelige forskere i dette rommet, det som en mulighet til å synliggjøre kjønnsspørsmål i samfunnet for øvrig ved å erstatte bildet med et av en mannlig modell i stedet.
Heidi Norton, andreårs doktorgradsstudent fra University of Pennsylvania, og medgründer av nettstedet Beta Pleated Chic , som er viet kvinner i STEM, har hevdet at kilden til bildet skyldes svunnen tid da akademia ble oppfattet som en 'Old Boys' Club'.
Norton sier:
[…] på noen måter følte jeg at min sterke negative reaksjon på dette bildet var uberettiget […] Jeg innså at (herkomsten) ikke hadde noe med selve bildet å gjøre. Det hadde mer å gjøre med det faktum at vår kultur historisk (og ofte i dag) verdsetter skjønnheten til kvinner mye mer enn deres intelligens eller talenter.
Det er akseptert at alle STEM-felt må tiltrekke flere kvinner inn i rekkene for å oppnå større Likestilling og mangfold. Bruken av Lena-bildet er imidlertid ikke et eksempel på årsakssammenheng til korrelasjon.
Ser vi bort fra herkomsten til Lena-testbildet, ser vi at det er som mange andre i SIPI-databasen. Det faktum at bildet er av en attraktiv kvinne bør ikke veie inn i denne diskusjonen for bruken. Kunst i alle dens mange former eksisterer for å fange skjønnhet. Er det derfor ikke en logisk konklusjon at skjønnhetsfag, som Fabio og Lena, kommer til å dukke opp i testene våre?
Informatikklektor Hannah Dee, fra Aberystwyth University, oppsummerte problemet perfekt da hun skrev for Software and Sustainability Institute i mars 2014:
[…] til tross for min erklærte feministiske holdning, er jeg på en eller annen måte ikke i stand til å bli så irritert over [Lena].
Det faktum at det er et historisk Playboy-bilde på stort sett hver eneste konferanse jeg går til, og på veggene til kollegaens laboratorier, og lastet ned med hvert eneste bildebehandlingsbibliotek jeg bruker, vel... på den ene siden er det en del av det dryppet- drypp-drypp av fremmedhet som kommer av å jobbe i et mannsdominert felt, hvor samtaleemnene og den generelle holdningen kan være litt urovekkende. Men på den annen side, med endrede kulturelle holdninger, og effekten internett har hatt på pornografi, virker hele midtfolden (ja, du kan enkelt finne den på nettet hvis du ser) veldig tam ut i forhold til dagens standarder. Og beskjæringen som brukes i bildebehandlingsforskning er, vel... Jeg har utviklet en ganske stor kjærlighet til bildet. Det er en av informatikkens særegenheter. Så da jeg ble spurt om hvilket bilde vi skulle bruke for å illustrere dette blogginnlegget, var det bare ett valg.
Men er det passende?
Likevel gjenstår det moralske spørsmålet: gjorde Jefferson High School for Science and Technology noe galt da de ba elevene om å Google Lena-bildet og bruke det til å teste elevenes algoritmer? Potensielt.
Med tanke på hvor enkelt et enkelt Google-bildesøk kan gi nakenhet, bør kanskje skolen i fremtiden rett og slett rette lenken til bildet i SIPI bildedatabase . På denne måten vil det skjerme elevene fra å tilfeldigvis få tilgang til noe de ikke burde, og vil også gi dem flere bilder å teste algoritmene deres på. Noe jeg er sikker på at selv Maddie ville satt pris på.
Bør feltet generelt slutte å bruke Lena-bildet? Mitt personlige syn er: nei. Bruken av Lenas testbilde er et særpreg ved bransjen som bør feires. Når det er sagt, bør den brukes sammen med andre likt. Blue Steel noen?
Advarsel: å søke på internett etter 'Lena Söderberg' eller 'Lenna-bilde' kan gi resultater som ikke er trygge for arbeid.
Richard Matthews er forskningsassistent i Digital Forensics ved Universitetet i Adelaide .
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Samtalen .
Les original artikkel .